Gå til innholdet

Samme tekst, fire nivåer

Begynnelsen av Alice i Eventyrland av Lewis Carroll, oversatt fra engelsk av kjeden vår, på hvert av de fire nivåene. Ved siden av står en referanseoversettelse, laget og gjennomlest for hånd.

Originaltekst

Alice was beginning to get very tired of sitting by her sister on the bank, and of having nothing to do: once or twice she had peeped into the book her sister was reading, but it had no pictures or conversations in it, “and what is the use of a book,” thought Alice “without pictures or conversations?”

So she was considering in her own mind (as well as she could, for the hot day made her feel very sleepy and stupid), whether the pleasure of making a daisy-chain would be worth the trouble of getting up and picking the daisies, when suddenly a White Rabbit with pink eyes ran close by her.

There was nothing so very remarkable in that; nor did Alice think it so very much out of the way to hear the Rabbit say to itself, “Oh dear! Oh dear! I shall be late!” (when she thought it over afterwards, it occurred to her that she ought to have wondered at this, but at the time it all seemed quite natural); but when the Rabbit actually took a watch out of its waistcoat-pocket, and looked at it, and then hurried on, Alice started to her feet, for it flashed across her mind that she had never before seen a rabbit with either a waistcoat-pocket, or a watch to take out of it, and burning with curiosity, she ran across the field after it, and fortunately was just in time to see it pop down a large rabbit-hole under the hedge.

Lewis Carroll, Alice's Adventures in Wonderland (1865), kapittel I. Falt i det fri.

Referanseoversettelse

Laget og gjennomlest for hånd, uten maskinoversettelse.

Alice begynte å bli veldig lei av å sitte ved siden av søsteren sin på elvebredden og ikke ha noe å gjøre: En gang eller to hadde hun kikket i boken søsteren hennes leste i, men det var verken bilder eller samtaler i den, «og hva skal man med en bok», tenkte Alice, «uten bilder eller samtaler?»

Så satt hun og overveide i sitt stille sinn (så godt hun kunne, for den varme dagen gjorde henne veldig søvnig og sløv) om gleden ved å flette en krans av tusenfryd ville være verdt bryet med å reise seg og plukke tusenfrydene, da en Hvit Kanin med rosa øyne plutselig løp tett forbi henne.

Det var ikke noe så veldig merkverdig ved det; og Alice syntes heller ikke det var så veldig rart å høre Kaninen si til seg selv: «Kjære vene! Kjære vene! Jeg kommer for sent!» (da hun tenkte over det etterpå, falt det henne inn at hun burde ha undret seg over dette, men der og da virket det hele helt naturlig); men da Kaninen faktisk tok et ur opp av vestlommen sin, så på det og deretter skyndte seg videre, spratt Alice opp, for det slo ned i henne at hun aldri før hadde sett en kanin med vestlomme, eller med et ur å ta opp av den, og brennende av nysgjerrighet løp hun etter den over jordet og kom heldigvis akkurat tidsnok til å se den smette ned i et stort kaninhull under hekken.

Basis

1 kryssgjennomlesing

Maskinoversettelsene av dette utdraget er under forberedelse.

Kvalitet

1 kryssgjennomlesing

Maskinoversettelsene av dette utdraget er under forberedelse.

Premium

2 kryssgjennomlesinger

Maskinoversettelsene av dette utdraget er under forberedelse.

Fremragende

2 kryssgjennomlesinger

Maskinoversettelsene av dette utdraget er under forberedelse.

Innstillinger brukt: troskap «Tro», navn tilpasset språket, dialogtypografi etter målspråket.